BASA
Anselms Fides quaerens intellectum 303 meum 17 . Eben an diesem Punkt dürfte auch der Vergleich zu Abaelard interessant sein: lm Dialogus begegnet uns eine Art von Parallelismus hinsichtlich der Verstehensgrenzen, die auch dem Glaubenden gesetzt sind; auch wenn Abaelard entsprechend der spezifischen Finalitat der dialogischen Gedankenabfolge nicht das gleiche Sprachgefüge aufweist: Si ergo ad illud vite celestis fastigium conscendere niteris, que omnem terrenam longe transcendit disci– plinam, ne plurimum innitaris terrene philosophie regulis, quibus nec adhuc ad plenum comprehendi ac diffiniri terrena potuerunt, nedum celestia.. ., que nisi experimento sui vere cognosci non potest, cum omnem terrene scientie sensum longe transcendat... Si diligenter consideres, nec substantialem nabis illam (beatitudinem summi boni; sel. Deus) esse videbis, que non inest omnibus, nec accidentalem, que, postquam affuerit, abesse non potest 18 . 4. Argumentum fidei Um die - wenn auch hier wiederum bei gleicher causa finalis des Glaubensdenkens - voneinander verschiedenen Argumentations– reihen zu verdeutlichen, seien folgende Vergleichstexte nebeneinan– dergestellt (wobei ich mich bei den Proslogion Textpassagen aùf einige Grundaussagen beschranke, wahrend ich bei Abaelard aus der Mitte des Dialogus ein langeres für unsere Thematik wichtiges Kernstück bringen darf): Proslogion « ..., in persona alicuius tacite se– cum ratiocinando quae nesciat inve– stigantis edidi: .. ., coepi mecum quae– rere, si forte posset inveniri unum argumentum, quod nullo alio ad se probandum quam se solo indigeret, et solum ad astruendum quia Deus vere est, et quia est summum bonum nullo alio indigens, et quo omnia in– digent, ut sint et ut bene sint, et quaecumque de divina credimus sub- '' PROSLOGION, ed. cit., p. 100. 18 DIALOGUS, ed. cit., v. 2566-2580. stantia, sufficeret » (Prooemium, Ed. F. S. Schmitt, S. Anselmi Opera omnia Vol. I, p. 93). Cap. IV « Quomodo insipiens dixit in corde, quod cogitari non potest.. . Gratias tibi, bone Domine, gratias tibi, quia quod prius credidi te do– nante, iam sic intelligo te illumi– nante, ut, si te esse nolim credere, non possim non intelligere » (ed. cit., Vol. I, p. 104).
Made with FlippingBook
RkJQdWJsaXNoZXIy NzY4MjI=